I helgen skjedde det en liten oppdatering i "Det lille Bokkammerset" i Johnstons gate 5. Jeg har savnet et lokalt skrivemiljø. En heiagjeng, rom for utveksling av idéer og erfaringer. Nå er "Kammerset" rigget for dette. I tillegg til salongen, har jeg fått på plass bord og stoler tilpasset workshop og skrivekurs. Om jeg rekker å holde kurs eller ha en samling våren 2026 er jeg usikker på, da jeg har siste semester igjen i studiet "Formidling av barne- og ungdomslitteratur" på UiA. Forhåpentligvis blir det rom for dette i sommer og ikke minst til høsten. Klart for workshop & skrivekurs! Ny bok i Renate Minde-serien Samtidig som jeg studerer skriver jeg også på den tredje boken om Renate MInde. Krimserien fra Mandal lever videre og denne gangen starter handlingen i skogen der jeg vokste opp. Jeg skal ikke røpe for mye, men jeg kan fortelle såpass at manuset er inspirert av gamle vandrehistorier min far og onkel fortalte meg under oppveksten. Nå er de begge gått bort. Men da jeg søkte i g

Jeg er så stolt! Endelig er debutboken ute i pocketversjon. Selv om den opprinnelig kom ut i 2018, føler jeg den er blitt født på ny. Og siden Av jord skal du igjen oppstå, oppfølgeren til Magdalenahuset, kom ut i september i år, er det som om jeg har gitt ut to bøker samme høst. Det er så lenge siden jeg skrev manuset til Magdalenahuset, at når jeg måtte lese gjennom det før ombrekking, var det nesten som å lese boken for første gang igjen. Selvsagt visste jeg hvem den skyldige var, men resten av historien underholdt meg på nytt. Jeg lurer på hvordan det tredje manuset, som foreløpig har arbeidstittelen Malstrømmer, kommer til å utarte seg, i forhold til de to forrige bøkene. Det er fortsatt en Renate Minde-krim, men skrivestemmen og oppbyggingen av historien endrer seg fra gang til gang. Jeg er like spent hver gang, selv om jeg er forfatteren. Jeg kjenner aldri hele historien på forhånd, bare stykker av den og er overrasket når jeg avslutter: var det slik den skulle bli? Takk for at

Som ut av ingenting (eller lå det i underbevisstheten), under en telefonsamtale med en venninne, kom ideen om å leie et butikklokale i Mandal sentrum, for salg av egne bøker. Det var forsåvidt greit å selge bøker via bokhandlerne, men jeg savnet kontakten med leserne. Som sagt, så gjort. Alt skjedde i rekordfart. Da jeg avsluttet telefonsamtalen, ringte jeg til huseieren av et ledig lokale. Jeg og mannen gikk på visning samme ettermiddag og gjennom helgen tenkte jeg så det knakte. Skulle jeg gå for dette? Jeg var midt i en boklansering og er det noe jeg tåler dårlig, så er det stress. Men magefølelsen hvisket "Prøv, da vel - hva har du å tape?" Så jeg takket ja til lokalet, og innen en uke var alt på plass. Møbler fra bruktbutikker, bokhyller som ble gitt bort i nabolaget, det var som om det var en høyere mening med det hele. Første lørdagen jeg hadde åpent, forventet jeg ikke å se en eneste sjel. Og jeg skulle kun holde åpent fra 12 til 14. Men kundene kom, fra halv tolv til halv fire

Da var dagen kommet - min andre krimbok er ute på markedet. Boken kan bestilles hos alle landets bokhandlere, men vil du ha en signert utgave eller en personlig hilsen, anbefaler jeg at du bestiller direkte fra min nettside www.nytekst.no (husk å notere hva du vil ha skrevet, i bestillingen). Det er så gøy å se bøkene mine side ved side, og tenke på hvor mye arbeid som ligger bak dem. Ikke minst at jeg skriver på den 3. boken i serien om Renate Minde, så om et drøyt år ligger det kanskje en tredje bok ved siden av disse to. I tillegg har jeg et annet spennende prosjekt på gang, som kanskje ser dagens lys allerede denne første uka i september - følg med! Hilsen Rita <3

Hurra! Nei, hjelp! Nei, hurra - hipp hurra, faktisk! I made it! Det er bare to uker igjen til utgivelsen av min 2. bok: "Av jord skal du igjen oppstå". Ikke bare er det den andre boken jeg har skrevet, men denne gangen gir jeg ut på eget forlag. Altså, hvem hadde trodd? I hvert fall ikke jeg! Og det beste er at jeg aldri sendte manuset til andre forlag først. Jeg vil fortelle disse historiene, flette inn lokale myter og dikte opp hendelser. Det er milevis fra den lille jenta i skogen, som dro en bærepose full av lånebøker opp den ufattelige bratte bakken Kaldgjelet (ja, det er faktisk stedsnavnet - så det sier sitt...). Hun hadde ikke trodd at hun over 40 år senere skulle både skrive og gi ut bøker. Jeg er faktisk så stolt på hennes vegne, drømmen hennes gikk i oppfyllelse. Jeg gru-gleder meg til utgivelsen. Som jeg har skrevet tidligere, var dette en vanskelig bok å skrive i forhold til "Magdalenahuset", som var en historie jeg hadde båret på lenge. Jeg merker det særlig nå som jeg ha

Som barn, ved et lite innlandsvann, fikk jeg mitt første møte med båtlivet. Å kave rundt i en knirkende pram med årer så tunge at de bare vispet på overflaten, var sommerens store lykke. Ligge på tofta og stirre ned i det mørke vannet, hvor en og annen beinete småfisk stakk nysgjerrig opp mot overflaten og stirret tilbake med kulerunde øyne. Deretter kom fisketurene med bestefar på fjorden utenfor Furuholmen Camping. I det minste kom redningsvesten på hos meg, men ikke hos bestefar. Han kunne ikke svømme et eneste tak, men vest skulle han ikke bli sett med! Her var det ingen snakk om HMS, eller barnebarnets ve og vel. Noen ganger har jeg sett for meg avisoverskriften: «9 år gammel norsk jente funnet drivende alene i båt utenfor Danmark, bestefaren antagelig druknet.» Så ble man eldre og dro ut i båt på egen hånd. Som hos bestefar glapp HMS-tanken. Man satt med promille, uten redningsvest og uten lanterner på svarteste natta, mens man febrilsk øste en gammel, lekk skjekte, hele sjøveie