(Magdalenahuset - i virkeligheten) I min første bok Magdalenahuset blir leseren kjent med hovedpersonen Renate Minde. Hun er nyskilt, barnløs, opprinnelig fra Mandal, men bor og jobber som etterforsker i Bergenspolitiet. I dette huset, som jeg valgte å kalle "Magdalenahuset", bor hennes gamle tante, den pensjonerte misjonæren Magdalena. Renate må dra hjem til Mandal for å hjelpe tanten. I bok to, Av jord skal du igjen oppstå, har Renate flyttet inn i dette huset langs Risøbankveien i byskogen i Mandal, og mye av handlingen skjer her. I den 3. boken i serien, som har arbeidstittel Malstrømmer, pusser Renate opp huset hun arvet etter tanten. Handlingen i fortellingen starter et annet sted i Lindesnes kommune, men dette huset vil alltid være med, siden det er Renates hjem. Helt siden jeg var barn, og satt bak på sykkelen til mormor gjennom Furulunden, har jeg vært fasinert av det gamle, rosa huset i skogen. Det er nesten som det er tatt ut av en eventyrfortelling, så vakkert og mildt der

Jeg er så stolt! Endelig er debutboken ute i pocketversjon. Selv om den opprinnelig kom ut i 2018, føler jeg den er blitt født på ny. Og siden Av jord skal du igjen oppstå, oppfølgeren til Magdalenahuset, kom ut i september i år, er det som om jeg har gitt ut to bøker samme høst. Det er så lenge siden jeg skrev manuset til Magdalenahuset, at når jeg måtte lese gjennom det før ombrekking, var det nesten som å lese boken for første gang igjen. Selvsagt visste jeg hvem den skyldige var, men resten av historien underholdt meg på nytt. Jeg lurer på hvordan det tredje manuset, som foreløpig har arbeidstittelen Malstrømmer, kommer til å utarte seg, i forhold til de to forrige bøkene. Det er fortsatt en Renate Minde-krim, men skrivestemmen og oppbyggingen av historien endrer seg fra gang til gang. Jeg er like spent hver gang, selv om jeg er forfatteren. Jeg kjenner aldri hele historien på forhånd, bare stykker av den og er overrasket når jeg avslutter: var det slik den skulle bli? Takk for at

Da var dagen kommet - min andre krimbok er ute på markedet. Boken kan bestilles hos alle landets bokhandlere, men vil du ha en signert utgave eller en personlig hilsen, anbefaler jeg at du bestiller direkte fra min nettside www.nytekst.no (husk å notere hva du vil ha skrevet, i bestillingen). Det er så gøy å se bøkene mine side ved side, og tenke på hvor mye arbeid som ligger bak dem. Ikke minst at jeg skriver på den 3. boken i serien om Renate Minde, så om et drøyt år ligger det kanskje en tredje bok ved siden av disse to. I tillegg har jeg et annet spennende prosjekt på gang, som kanskje ser dagens lys allerede denne første uka i september - følg med! Hilsen Rita <3

Hurra! Nei, hjelp! Nei, hurra - hipp hurra, faktisk! I made it! Det er bare to uker igjen til utgivelsen av min 2. bok: "Av jord skal du igjen oppstå". Ikke bare er det den andre boken jeg har skrevet, men denne gangen gir jeg ut på eget forlag. Altså, hvem hadde trodd? I hvert fall ikke jeg! Og det beste er at jeg aldri sendte manuset til andre forlag først. Jeg vil fortelle disse historiene, flette inn lokale myter og dikte opp hendelser. Det er milevis fra den lille jenta i skogen, som dro en bærepose full av lånebøker opp den ufattelige bratte bakken Kaldgjelet (ja, det er faktisk stedsnavnet - så det sier sitt...). Hun hadde ikke trodd at hun over 40 år senere skulle både skrive og gi ut bøker. Jeg er faktisk så stolt på hennes vegne, drømmen hennes gikk i oppfyllelse. Jeg gru-gleder meg til utgivelsen. Som jeg har skrevet tidligere, var dette en vanskelig bok å skrive i forhold til "Magdalenahuset", som var en historie jeg hadde båret på lenge. Jeg merker det særlig nå som jeg ha

Som barn, ved et lite innlandsvann, fikk jeg mitt første møte med båtlivet. Å kave rundt i en knirkende pram med årer så tunge at de bare vispet på overflaten, var sommerens store lykke. Ligge på tofta og stirre ned i det mørke vannet, hvor en og annen beinete småfisk stakk nysgjerrig opp mot overflaten og stirret tilbake med kulerunde øyne. Deretter kom fisketurene med bestefar på fjorden utenfor Furuholmen Camping. I det minste kom redningsvesten på hos meg, men ikke hos bestefar. Han kunne ikke svømme et eneste tak, men vest skulle han ikke bli sett med! Her var det ingen snakk om HMS, eller barnebarnets ve og vel. Noen ganger har jeg sett for meg avisoverskriften: «9 år gammel norsk jente funnet drivende alene i båt utenfor Danmark, bestefaren antagelig druknet.» Så ble man eldre og dro ut i båt på egen hånd. Som hos bestefar glapp HMS-tanken. Man satt med promille, uten redningsvest og uten lanterner på svarteste natta, mens man febrilsk øste en gammel, lekk skjekte, hele sjøveie

Det er ikke alltid så lett å være tålmodig, særlig ikke når det er noe spennende på gang. Å ha en ny bokutgivelse på trappene er fryktelig spennende. Jeg har jobbet i mer eller mindre syv år med teksten, selv om den endte opp ganske så annerledes enn den startet. Nå både gleder og gruer jeg meg til å dele historien med andre. Foreløpig er det kun redaktør, språkvasker og korrekturleser som har lest den. Jeg rakk ikke testlesere, og har heller ikke bedt noen i min nærmeste krets om å lese underveis. Og det siste var rett og slett fordi jeg ikke visste om historien kom til å holde - helt til mål. I skrivende stund nærmer manuset seg trykking. Det er ombrekket, men sendes ikke trykkeriet før i juli. Boken kunne egentlig vært i salg nå, om jeg hadde presset på. Fortellingen foregår i slutten av juli, så den hadde passet som en sommer-roman. Men det er et begrep som heter "bok-høsten", når mørket kryper på sammen med kjøligere dager. Da er bøker ekstra hyggelig å ha,