Som barn, ved et lite innlandsvann, fikk jeg mitt første møte med båtlivet. Å kave rundt i en knirkende pram med årer så tunge at de bare vispet på overflaten, var sommerens store lykke. Ligge på tofta og stirre ned i det mørke vannet, hvor en og annen beinete småfisk stakk nysgjerrig opp mot overflaten og stirret tilbake med kulerunde øyne. Deretter kom fisketurene med bestefar på fjorden utenfor Furuholmen Camping. I det minste kom redningsvesten på hos meg, men ikke hos bestefar. Han kunne ikke svømme et eneste tak, men vest skulle han ikke bli sett med! Her var det ingen snakk om HMS, eller barnebarnets ve og vel. Noen ganger har jeg sett for meg avisoverskriften: «9 år gammel norsk jente funnet drivende alene i båt utenfor Danmark, bestefaren antagelig druknet.» Så ble man eldre og dro ut i båt på egen hånd. Som hos bestefar glapp HMS-tanken. Man satt med promille, uten redningsvest og uten lanterner på svarteste natta, mens man febrilsk øste en gammel, lekk skjekte, hele sjøveie